Slik begynte livet til vår lille spire :)

Helt fra jeg (Tone) var tja...siden jeg fikk mensen, visste jeg at noe ikke var som det skulle inni magen min.
Jeg hadde sjelden mens og mange andre bivirkninger med det som tilsa at jeg hadde PCOS (PolyCystisk Ovarie Syndrom). Kort fortalt: cyster på egg- stokkene. Fra da av visste jeg at jeg kanskje ikke kunne få barn, ihvertfal måtte jeg slite veldig mye mer enn andre kvinner måtte. Pga av dette har jeg vært på en evig slankekur, som skulle gjøre syndromet lettere å leve med.
Dette syndromet jobber hardt med å ikke hjelpe meg med dette også.
Man sier det er som å kjøre bil med brekket på. Vel, nok om det.

Sommeren 2001 møtte jeg min kjære mann.. eller sussebass som jeg kaller
han :) Vi forelsket oss og flyttet sammen januar 2002.
I 2003 mistet jeg jobben. Vi giftet oss 6. april 2005 og jeg var fortsatt arbeidsledig. Vi.. ihvertfal jeg begynte å tenke på barn. Jeg visste jeg måtte slite ekstra lenge for å få det til og ville jo helst sette igang, men uten jobb - lite penger. Vi turte ikke før jeg fikk meg jobb. Det tok sin tid.
Jeg fikk noen sesong og vikarjobber fra høsten 2005.
Og etterhvert hadde jeg nesten jobbet sammenhengende i 1 år.

Vi begynte å tenke på barn igjen.. for fast jobb, det vil ingen gi meg :( Så i mai var jeg hos gynikolog og fikk meg metformin, provera og pergo. (Diverse hormoner som skulle hjelpe meg igang) Sommeren 2006 fikk jeg 2 fastjobb tilbud og jeg valgt det ene. Jeg startet på Havaristen 17. juli 2006.
Vi hadde jobbet hardt noen uker i forveien ;) Og ikke mange dagene etter nærmet det seg gravid-test-tid! Den 22. juli skulle vi på en siste konsert med Seigmen i Tønsberg. Jeg tenkte som så; om jeg tar testen idag og får negativt, kan jeg kose og trøste meg med mitt favorittband senere på kvelden.
Jeg stod opp, hentet digital-gravid-testen, satte meg på do og tisset på testen.
Jeg ventet og ventet.. følte det tok en evighet. Jeg kikket på testen og der blinket det GRAVID! Kunne dette stemme? Ja, det måtte stemme.
Men kunne jeg være så heldig å bli gravid på første forsøk??!!
Ja, det var visst mulig :) Og jeg som akkurat hadde begynt i en ny fast jobb også. Jeg var lykkelig ja ;)
Jeg løp.. eller hoppet.. eller et eller annet.. inn til soverommet hvor Robert fortsatt døset og fortalte han at han skal bli pappa!! ;) Han ble selvfølgelig ovverasket og glad... litt sjokket også tror jeg.. hehe
Var nok flere enn meg som ikke trodde vi skulle klare det på første forsøk ja ;)
Resten av dagen var jeg i min egen lille boble.. som jeg fortsatt er i og storkoste meg edru på min siste Seigmen konsert i Tønsberg.
Det var en fantastisk dag og jeg ville helst si det til alle at jeg var gravid!

10 uker på vei, fortalte jeg det til mamma og pappa og svigers. For da hadde vi vært på den første ultralyden og alt så helt perfekt ut ifølge jordmoren.
Mamma og pappa begynte å gråte av glede og jeg fikk en kjempeklump i halsen..kom vel en tåre hos meg også ;)
De trodde ikke det hadde gått bra denne gangen siden vi ikke sa noe før nå, så de turte ikke spørre :) Enda det var det jeg hadde håpet på i flere uker :) ENDELIG skulle de bli besteforeldre de også!! De har nok vært litt misunnelige på svigers ja ;) Det var også en fin fin kveld ja ;)
Dagen etter fortalte vi det til svigers. De ble glade for å få et nytt barnebarn allerede.. var jo bare 10 uker siden de hadde fått sitt føste.. lille Pernille ;)
Pernille og Marion blir nok fine kusiner ja ;) bare 9 mnd forskjell på de.
Greit å ha noen som kan komme med tips!
Og tante Lene var en av de aller første som fikk vite det.. hehe. Du var flink til å holde det hemmelig, selv om jeg skjønte at det var veldig vanskelig.. siden du bodde hos mamma og pappa da.. hehe. det var godt å få fortalt det ja ;)

Vel... slik ble altså lille Marion til.. så får vi bare vente på ankomstdagen hennes da :)